Simon E. Knudsen ble i februar 1968 ansatt som toppsjef for hele Ford-imperiet. Rett etter ansettelsen besøkte han Ford Köln og fikk da innblikk i hvor mye P7a hadde redusert sin markedsandel i Europa.
Her måtte det gjøres noe raskt, og i mai samme år satte Ford inn alle kluter for å rette opp i den massive kritikken, samt tapte markedsandeler P7a-modellen hadde resultert i. Allerede i august, etter et knapt år med P7a-modellen, var en større «facelift» av P7-modellen klar for markedet.
TILBAKE TIL DE FORNUFTIGE LINJENE
Mye av kritikken mot P7a gikk ut på at den var for mye amerikanisert. Med den nye modellen ble alle de typiske amerikanske innslagene ryddet av veien og man gikk tilbake til «Die Linie der Vernunft» (de fornuftige linjer). Karosseriets linjer ble rettet ut, og den amerikanskinspirerte hofteknekken ble borte. Både foran og bak fikk bilen støtfangere pent integrert med blinklysene foran og de stående baklysene bak. Grillen ble også forenklet og hovedlampene ble bredere. Totalt sett virket det som finishen ble forbedret på den nye modellen.
Panseret fikk nese, noe som også gikk igjen på flere av de senere Ford-modellene. Det var den nye direktøren, Knudsen, som innførte dette. Som mange sikkert har hørt, ble Ford Taunus som kom høsten 1970, ofte kalt for Knudsen Taunus, nettopp på grunn av bilens nese. Simon E. Knudsen hadde allerede gjort lignende design av panser på de amerikanske modellene Ford LTD og Mercury Cyclone.
NYE MODELLBETEGNELSER
Når det gjaldt modellbetegnelsene så ble det gjort noen endringer i forhold til forgjengeren. Tidligere het toppmodellen 20m TS (Touring Sport), men med P7b byttet toppmodellen navn til 20m XL (extra luxus). Etter et drøyt år med P7b ble riktignok en ny toppmodell introdusert, Ford 26m. Til tross for den nye toppmodellen, ble 20m XL beholdt i modellprogrammet.
Interiøret ble oppgradert i alle modeller, men spesielt stor ble oppgraderingen av interiøret i 20m XL, dette ble også gjeldene for 26m. Disse utgavene fikk blant annet helt nye seter, dørpaneler, tepper og konsoll. Det imiterte treverket på dashbordet og på dørene fra 20m TS og RS P7a, ble byttet ut mot ekte treverk i 20m XL og 26m. Det imiterte treverket ble derimot beholdt i 20m og 20m RS. Instrumentene og innrammingen ble også endret. Man gikk fra firkantede instrumenter og innramming til runde instrumenter.
Selv om interiøret fikk en oppgradering i alle modeller, ønsket Ford å bruke opp seter fra P7a. Mange biler av tidlige P7b fikk stoffinteriør fra foregående modell. De nye setene hadde for øvrig trekk i skai på alle modeller bortsett fra 26m som kunne leveres med stofftrekk midtfeltet i sete og rygg. I likhet med forrige modell, ble de fleste bilene av denne typen ble levert med separate stoler foran og gulvgir.
BILENS TEKNIKK
Det var ikke bare eksteriørmessig og interiørmessig modellen gjennomgikk oppgraderinger. Teknisk sett fikk bakakselen et ekstra stag for å bedre kjøreegenskapene og bilens stabilitet. Ford utvidet også motorspekteret, og presenterte høsten 1968 det som den gangen var den minste serieproduserte V6’eren i verden på 1823 ccm og 82 HK DIN. I oktober 1969 gjorde Ford endringer på V6 motorene, samt at enda en ny motorstørrelse ble introdusert. Endringene dreide seg i hovedsak om forandring av motorens kjølesystem, ny vannpumpe, flytting av dynamo og mulighet til montering av servopumpe på motoren. Den nye motorstørrelsen var 2,6 liter V6 på 125HK som ble standard i 26m. Man kunne også få denne i 20m XL og RS fra høsten 1969. I en periode kunne man få 20m RS med både 2,3 liter og 2,6 liter på 125 HK, men i juli 1970 var det slutt på 2,3 liter SHC motoren. V4-motoren som fortsatt var standard i 17m, ble ikke vesentlig endret i forhold til tidligere.
DEN NYE FORD 26M
Den 11. november 1969 introduserte Ford den nye toppmodellen 26m, en P7b fullspekket med utstyr. Markedet hadde nok forventet at denne luksusutgaven skulle være enda større enn 17/20m, mer som Opel Admiral eller Opel Diplomat, og biljournalistene var delte i sin mening. Bilen var «bare» en fullutstyrt 20m XL med 2,6 liters V6. Derimot var utstyrslisten meget lang tatt i betraktning at vi snakker om 1969. 26m hadde doble hovedlamper, farget vindusglass, servostyring, vinyltak, radio med høytaler både fremme og bak, heldekkende luksuriøse hjulkapsler, bedre lydisolering, andre fjærer og større bremser foran som standard utstyr. For å markere styrken enda et hakk, fikk den et stort 26m emblem montert på bakplaten, og 2600 under V6 emblemene på forskjermene. Man kunne få P7b-modellen i hele 83 modellkombinasjoner.
En datamaskin regnet i 1971 ut at man kunne få en 17m i hele 1,7 millioner varianter. Med andre ord ble på langt nær ikke alle disse kombinasjonene noen gang produsert. Totalt sett ble P7b modellen (17m-26m) produsert i 546.822 eksemplarer. De aller fleste av disse bilene ble produsert i Köln, men ca. 25.000 ble produsert på fabrikken i Genk i Belgia. I likhet med foregående modeller, ble også P7b bygget i spesialversjoner. Noen håndfulle av P7b-produksjonen gikk til karosseriverkstedet Karl Deutsch i Köln for ombygging til kabriolet. I Norge er det i dag 4 stk P7b Deutsch biler; en 17m, to 20m XL og en 26m. Alle disse er bygget på et to-dørs hardtop karosseri. Også et betydelig antall begravelsesbiler ble laget, den største produsenten var Pollmann.
PRODUKSJON I ANDRE VERDENSDELER
Også utenfor Europa foregikk det produksjon av P7b. Ford produserte noen tusen biler i Sør-Afrika hvor man benyttet de engelske V4 og V6 motorene (Essex). 20m’en ble levert med både 2,5 og 3,0 liters V6 som stammet fra de engelske storbilene Ford Zephyr og Zodiac. I Norge finnes det i dag 2 slike biler som begge er utstyrt med 3,0 liters V6. I tillegg er den en rekke andre forskjeller på bilene fra Sør-Afrika. De er utstyrt med bakaksel fra amerikansk Ford med bredere sporvidde og 5,5 toms felger isteden for 5 toms. Interiøret er noe ulikt det europeiske, 20m XL ble levert med doble hovedlamper, panserpryd og vinyltak som standard.
RS-modellene har andre og mer luksuriøse stoler fremme sammenlignet med de europeiske, scoop på panseret og et helt spesielt stripeoppsett på panser og sidene. I Sør-Korea produserte Hyundai bilene på lisens. På den tiden var Sør-Korea som et fattig land å regne og markedet for disse bilene var lite. Det ble ikke produsert mer enn litt i overkant av 2000 biler.
HVEM KJØPTE EN SLIK BIL NY?
Salgsstatistikken for Norge forteller at det er solgt i overkant av 10.000 P7b i Norge. En standard 17m var med en pris på knapt 30.000 kroner en stor og relativt dyr bil. Typiske eiere var taxisjåfører eller familier med god råd. 20m var forbeholdt de enda mer velstående familiene. Hvis man hadde råd til en bil på mellom 45.000 og 50.000 kroner, kunne man få en 20m XL eller en 20m RS. Den som kunne ta seg råd til dette, måtte nok være overingeniør, disponent eller liknende. Den aller dyreste bilen var riktignok 26m som kostet mellom 55.000 og 60.000 kroner. Dette var den gang så mye penger at vanlige folk bare kunne drømme om en slik bil. Disse bilene ble solgt til svært velstående mennesker eller til firmaer som trengte en representasjonsbil. Selv om 26m var en svært kostbar og god bil, var det større status å eie en Jaguar eller Mercedes Benz.
P7b-modellen fikk jevnt over god kritikk og scoret høyt pả design, god kjørekomfort og det store modellutvalget. Som bruktbil ble den tungsolgt i store deler av Europa, mye grunnet energikrisen i 1973. Dette som følge av høyt bensinforbruk, da spesielt bilene utstyrt med V6 motor. Siste halvdel av 70-tallet og innpå 80-tallet ble M-ene veldig populære ungdomsbiler og senere en meget elsket klassiker med interesseklubber i stort sett alle europeiske land. Spesielt Ford 26m har gjennom alle tider vært en elsket bil. Prosentvis er det forholdsvis mange som har overlevd, og gode eksemplar av spesielt hardtop-utgaven er ettertraktet over hele Europa.
ETTERFØLGERNE ETTER FORDS M-SERIE
Ford Köln la ned produksjonen av den siste M-modellen den 31.12.1971, men i Sør-Afrika sies det at produksjonen pågikk i enda to år. Etterfølgeren til Ford 17m/20m/26m var Ford Consul/Granada, en bil mange husker som en god bil. Etter over 13 år med Granada, stod Scorpio klar sommeren 1985 til å overta dette segmentet. I 1998 var det slutt med Scorpio. Ford Mondeo har etter dette vært Ford Kölns toppmodell i personbilsegmentet.