Da Ford i 1952 presenterte Taunus 12m, var det en svært moderne bil som møtte publikum.
Betegnelsen 12m henspeiler på motorvolumet – 1,2 liter. M står for mesterstykke eller «Meisterstück» på tysk. Den nye Taunus 12m ble påbegynt planlagt allerede i 1949. Kodenavnet var G13, og forbildet var den amerikanske Studebaker Champion.
Det var med denne modellen Ford for første gang benyttet M-betegnelsen på sine biler. Likevel finnes det brosjyrer av den utgående Taunus-modellen med betegnelsen 10m. Dette er imidlertid ikke en betegnelse offisielt kjent fra Ford, og det antas at enkelte forhandlere med stort lager snek inn denne betegnelsen på eksisterende modell for å tilnærme seg 12m-betegnelsen. Dette vites imidlertid ikke sikkert. Bilen kunne for øvrig fra 1953 også kjøpes uten betegnelsen «M», altså som Taunus 12 for en redusert pris og med mindre utstyr.
BEGYNNELSEN
Forgjengeren, Ford Taunus, var konstruert for andre verdenskrig. Selv om denne bilen fikk en ansiktsløfting i 1950, var den i hovedsak lik som i 1939. Dette var den første Ford som bar Taunus-navnet og som i dag ofte blir omtalt som «Buckel-Taunus» grunnet sin fasong. Taunus er navnet på et fjellområde i Rhein-Main området i Tyskland. Ford skulle for øvrig komme til å benytte Taunus-navnet i hele 43 år helt frem til 1982 da den siste modellen som bar navnet Taunus gikk ut av produksjon.
Designmessig skilte nye Taunus 12m seg i fra sin forgjenger med sine svært moderne linjer. Vindusflatene var for sin tid store og karosseriet var moderne 50-talls design. Karosseriet var selvbærende og hadde følgelig ikke lenger en rammekonstruksjon. Ford i Tyskland hadde imidlertid ingen erfaring med en slik konstruksjon, og de fikk hjelp fra Ford i Frankrike med det selvbærende karosseriet.
Bilen kunne leveres med hypermoderne metallic-lakk noe som få andre europeiske biler kunne skilte med. Innvendig hadde den hel sofa foran (med unntak av Taunus 12 som hadde separate seter) og rattgir (Taunus 12 hadde gulvgir) som også var nyeste mote. Bilen hadde varmeapparat og vindusspyler blant standardutrustningen, noe som hos mange andre var tilleggs-utstyr dersom det i det hele tatt kunne leveres.
DEN MODERNE 12M
Teknisk sett hadde 12m fått moderne 13″ hjul som avløste de håpløst tunge og gammeldagse 16″ hjulene forgjengeren hadde. Lavere vekt på uavfjærede deler var også med på å bedre kjøreegenskapene. Dessverre hang ikke motor og drivlinje like bra med i tiden. Drivlinjen var for sin tid tradisjonell med motor foran og bakhjulstrekk. Den sideventilerte fire-sylindrede rekkemotoren fra forgjengeren ble lett modifisert og fortsatte under panseret på den nye 12m med fattige 4 HK mer enn utgående modell. Dette var eneste motoralternativ. Girkassen hadde 3 gir forover, men i mars 1953 kunne kundene også velge en fire-trinns girkasse mot tillegg i pris. Bilen fikk god kritikk i datidens tester, og ble sett på som moderne og lettkjørt.
Bilen ble levert i følgende karosserivarianter: to-dørs sedan, to-dørs stasjonsvogn, to-dørs varebil samt to-dørs eller fire-seters kabriolet. Sistnevnte ble ikke bygget av Ford selv, men av frittstående karosseribyggere. Firmaet Karl Deutsch foretok de fleste ombyggingene på bestilling fra Ford, og det er disse kabrioletene som i dag blir sett på som de mest ettertraktede. I dag er dette en svært sjelden bil med høy prislapp.
I tillegg ble det bygget en pickup av 12m i perioden 1952-55 i et ukjent, men lavt antall. Et av bilens karakteristiske kjennetegn, var en emaljert jordklode i fronten av panseret med påskriften «Taunus» i messing. Dette skulle symbolisere en verdensbil, og den fikk også kallenavnet «Globus-Taunus» i Norge og «Weltkugel» i Tyskland grunnet dette emblemet. I løpet av bilens livsløp ble det foretatt enkel facelift både i 1955 og i 1958. I begge omgangene var det stort sett grillen som ble endret. Høsten 1959 ble det presentert en ny Taunus 12m som 1960-modell. Dette var i hovedsak samme bil som sin forgjenger, men med noe store ruteareal samt nok en gang ny front og grill. Denne gangen ble den etterhvert karakteristiske jordkloden i fronten fjernet.
15M – EN KRAFTIGERE 12M
I 1955 ble en ny modell presentert, Taunus 15m. Dette var fortsatt samme bil som Taunus 12m, men med større motor og litt annen instrumentering. Taunus 15m kunne leveres i samme karosserivarianter som Taunus 12m, også som kabriolet. Som pickup ble 15m bygget i perioden 1955-57. Bilen fikk en helt ny toppventilert 1,5 liters motor på 55hk. Årsaken var at den stadig økende velferden etter krigen, fikk folk til å etterspørre biler med større motor. Konkurrenter som Borgward, Opel og Peugeot hadde alle biler med større motor enn en 1,2 liter å tilby. Taunus 15m ble nå den nye mellomklassebilen fra tysk Ford.
For både 12m og 15m kunne det fra 1957 bestilles en automatisk clutch under navnet «Saxomat». Dette sammen med en tre-trinns girkasse. Kundegruppen var i utgangspunktet skadde krigsveteraner som hadde mistet et ben under krigen, og som hadde vanskeligheter med å betjene en clutchpedal. Systemet ble operert via motorens vakuum og var et samarbeid med tyske Sachs. Saxomat kunne for øvrig også leveres på andre bilmerker enn Ford.
Sammen med 15m presenterte Ford i 1955 en luksusutgave av bilen, Taunus 15m DeLuxe. Dette var virkelig en luksusversjon, og bilen hadde mer krom og listverk, annet stoff i setene og annen grill med mer krom. Motor og karosseri for øvrig var uendret. Modellen ble av pressen kalt «tjenestepike i aftenantrekk», og henspeilet selvsagt til en bil for folket som hadde fått mye utstyr og så ut som en langt dyrere bil. Denne varianten levde imidlertid ikke lenge. Da Ford i 1957 introduserte Taunus 17m, ble konkurransen internt til Taunus 15m DeLuxe for stor. Ford valgte å ta denne flotte modellen av programmet og istedenfor la Taunus 17m overta kundegruppen.
GAMMEL BIL I NYE KLÆR
Høsten 1959 ble modellen på ny oppgradert og nå forsvant Taunus 15m. I stedet kunne Taunus 12m leveres også med den samme 1,5 liters motoren som tidligere satt i 15m. Standard motoralternativ i 12m var fortsatt den håpløst utdaterte sideventilerte motoren på 1,2 liter og 38hk som hadde vært i produksjon siden 1935. Det var ikke mange konkurrenter som kunne vise til en så gammel konstruksjon, men effektmessig hevdet den seg fortsatt imot hovedkonkurrentene i 1,2 liters-klassen, nemlig VW «boble» og Opel 1200. Begge motoralternativene var tilgjengelige til modellen ble tatt ut av produksion sommeren 1962.
Utseendemessig skilte bilen seg i hovedtrekk fra tidligere utgaver ved at jordkloden i fronten var borte samt at grillen var ny. I tillegg ble sidefeltet i karosseriet fremhevet og sidestripen ble lakkert i en annen farge enn resten på de fleste bilene. Dette ble det nye kjennetegnet på bilen, og den ble i Tyskland også kalt «Seitenstreien-Taunus» (sidestripe-Taunus) etter den markante sidestripen. Karosserivariantene var som tidligere, men i 1961 forsvant kabriolet fra programmet. Internt hos Ford har bilene betegnelsen G13 og G13A (fra facelift i1958) for 12m i perioden 1952-1959, G4 og G4B (fra facelift i 1958) for 15m og G13A for 12m i perioden 1959-62
SISTE SPOR AV 2. VERDENSKRIG
Norge hadde etter krigen fortsatt importrestriksjoner på kjøp av nye biler. Du måtte dokumentere et behov for å kunne kjøpe ny bil, og det var derfor i hovedsak leger og personer med et dokumentert transportbehov som kunne kjøpe en ny europeisk eller amerikansk bil. Unntaket var kjøp av biler fra Øst-Europa fordi Norge hadde handelsavtale med Sovjetunionen. Du kunne dermed kjøpe en ny østeuropeisk bil uten kjøpetillatelse, og det er ikke uten grunn at merker som Volga, Moskwitch og Pobeda solgte godt i Norge. Uten denne restriksjonen som ble opphevet høsten 1960 ville trolig den moderne 12m i 1952 solgt enda bedre.
Hvor mye kostet så disse bilene i Norge? I 1953 kostet en Taunus 12m 15.700 kroner, mens i 1958 hadde prisen sunket til 14.975 kroner for 12m. Til sammenlikning kostet en 15m 16.125kroner. Den oppgraderte 12m-en fra 1960, kostet i 1962 17.200 kroner og 12m Super med 1,5 liter motor kostet 21.950 kroner i Norge solgte bilene godt, med hovedvekt på 12m.
Salgsstatistikken for Norge forteller at 12m/15m lå på en 12. plass i 1956 med 226 solgte biler. På topp lå VW med 1518 biler. I 1962 hadde 12m falt til en 14. plass med 990 solgte biler, mens VW Iå fortsatt på topp med 7822 enheter. Ut i fra tilgjengelig materiale er det i Norge solgt ca. 3500 12m/15m i årene 1952-1962. 12m/15m var kjent som driftsikre biler med godt varmeapparat, men som mange av sine konkurrenter, fra samme tidsperiode, rustet dessverre bilene raskt. Mange forsvant relativt raskt ut av trafikken, og først forsvant stasjonsvogner og varebiler. I dag er få biler av denne modellen bevart.
Produksjonstallene for Taunus 12m i perioden 1952-1962 var totalt 435.925 enheter. Tilsvarende tall for Taunus 15m i perioden desember 1954 til desember 1958 var 127.678 enheter.
I august 1962 var det slutt, og en helt ny 12m stod klar til å ta over stafettpinnen i september samme år.